Utdrag fra NRKs 22. juli-serie kan egne seg i tilknytning til noen av læringsmålene og i læreres pedagogiske utviklingsarbeid knyttet til barn i sorg og krise. Nedenfor presenteres noen temaer og aktuelle utdrag:
NRK-serien består av seks timelange episoder. Serien handler om ringvirkningene av terroren, ikke om de direkte berørte, og slik skiller den seg fra de tre filmene som kom i 2018 (Utøya 22. juli, 22 July og Rekonstruksjon Utøya). Hovedpersonene i serien er mennesker som gjennom sitt arbeid ble berørt av terroren: de som måtte begrave de døde, redde de skadete, trøste de sørgende og dømme den skyldige. Serien er basert på historiene til ekte mennesker, men alle karakterene er fiktive. Gjerningsmannen er ikke en del av serien. Dette perspektivet er valgt for å se på systemene og samfunnet i Norge i stedet for gjerningsmannen og ofrene. Delene av serien som skal forestille Utøya, er spilt inn på Bygdøy i Oslo og i Vestfold. Scenene fra Utvika camping er spilt inn på stedet.
NRK skriver selv på sine nettsider at en del av deres oppdrag som allmennkringkaster er å tilby seerne innhold som bidrar til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap. I tillegg skal de også fortelle historier fra norsk virkelighet. Hensikten med serien er å bidra til at vi aldri glemmer terrorangrepene, at vi kan lære av det som skjedde, gjennom å forstå oss selv, hverandre og verdenen vi lever i. Du kan lese mer om NRK-serien her.
Aldersgrensen for serien er satt til 12 år.
I episode 2: 16.55 (episode 2, 16 min og 55 sekunder) starter en passasje som angår mistanken om at den/de som sto bak bomben i regjeringskvartalet, var islamistiske terrorister, og konsekvenser av den mistanken for innvandrere med mørk hud. En aggressiv eldre hvit mann sperrer veien for renholderen Liiban som er på vei til Ullevål etter bomben i regjeringskvartalet.
I episode 1: 23.40–26.40 møter vi bloggeren Mads før, under og etter en presentasjon i Nederland der han legger frem konspirasjonsteorien om Eurabia – som om det er en realitet i Europa i 2011. En fortellerstemme presenterer konspirasjonsteorien/talen. I klippet ser man også at han får papirer fra en deltager på møtet, og at han blir stoppet i tollen med en korsfarer-pyntegjenstand.
Videre i episode 1: 26.40–28.12 kommer bloggeren til Aftenpostens redaksjon for å få på trykk et innlegg med innvandrerkritisk statistikk. Akkurat på 27.06 får man se bildet av kilden til statistikken (eller det som presenteres som kilden, nemlig belgisk kriminalitetsstatistikk). Men bloggeren forteller at materialet også omfatter tall for Norge, Danmark og Sverige.
Fra 37.50 ser man bloggeren lete etter innlegget sitt i avisen, for så å bli skuffet fordi det er redigert og forkortet.
Alle disse passasjene kan brukes i tilknytning til læringsmålene om høyreekstreme forestillinger og konspirasjonsteorien om Eurabia.
I episode 5 ser vi hvordan nyheter som kan tyde på at søsteren til eleven som står i fokus for denne episoden, kanskje kunne vært reddet (17.03–18.25). Dette gjør at han er lei seg i engelsktimen (18.25). Læreren møter elevens sorg med forslag om at han kan gå hjem (19.50). Medelevers respons kan indikere at de både forstår og prøver å bidra i situasjonen.
Disse passasjene egner seg til å tematisere hvordan medelever kan inkludere hverandre og bygge fellesskap – men også hvor utfordrende det kan være dersom dette ikke støttes opp av voksne/lærere. Passasjene egner seg derfor også til å tematisere makt i en skolekontekst.
I episode nr. 5 (fra 05.04) blir læreren Helga orientert om at en elev i klassen hun skal overta, mistet søsteren på Utøya. Videre i episoden ser vi at hun (09.11–12.30) besøker familien og hilser på eleven og foreldrene.
Vi ser også at skolen forholder seg til brevet fra kunnskapsministeren om oppstart høsten 2011 (05.42), og hvordan skolen gjennomfører skolestart høsten etter terrorangrepene, med foreldre til stede (12.31–14.45). Episoden viser også hvordan nyheter som kan tyde på at søsteren kanskje kunne vært reddet (17.03–18.25), gjør at eleven er lei seg i engelsktimen (18.25). Dette møter læreren med forslag om at han kan hjem (19.50). Medelevers respons kan indikere at de både forstår og prøver å bidra i situasjonen. Eleven selv ber om at læreren gir ham oppgavene klassen skal jobbe med mens han er borte. Lærer følger ham hjem (20.52). Senere samme dag kommer eleven hjem til henne med de besvarte oppgavene (21.40). Hun sier det ikke var nødvendig. Han ber om vann og får komme inn. De spiser, men han er lei seg. Hun spør om hun skal ringe foreldrene hans (22.30), men han forteller henne om hva som skjedde med søsteren, og om noe av det som har vært vanskelig for ham etterpå (22.3022.56). Episoden viser også et foreldremøte for 6. trinn der det kommer forslag om å få inn ekstra ressurser, og lærerens forsøk på å få det fra rektor, som ikke har noe å gi, annet enn et stillerom (23.15 – 24.50). Lærer følger ham dit (25.13), og han ber om å få vise noe. Hun prøver å utsette det, men blir med når han sier at det er viktig for ham å dele det med noen (avsluttes 28.32 av at det ringer inn).
Etter en lengre bolk om journalistenes arbeid og rettssaken/straffesaken vises en passasje (fra 46.14) der læreren retter elevtekster og bl.a. har rettet ortografi i en tekst der eleven som mistet søsteren, har skrevet om sorgen. Lærerens sønn kommenterer det mens han leser. Scenen går over til å vise det han skriver om (47.44), før scenen vender tilbake til læreren og sønnen, viser læreren som ser eleven på vei inn, og så eleven alene på stillerommet.
Episoden/utdragene er godt egnet som utgangspunkt for samtaler i lærergrupper om hvordan man best ivaretar og legger til rette for som etterlatte/pårørende både i tilknytning til terror (om den har foregått i Norge eller i et annet land) og i andre sammenhenger (ved alvorlig sykdom/død i deres nære familie el.l.).
Aktuelle tema og spørsmål til samtale i lærerkollegier:
- Hvordan ivaretar vi best elever som overlevende/pårørende/etterlatte? Hvordan finne balansen mellom å trøste, gjøre seg tilgjengelig for å høre om det eleven opplever som vanskelig, og å stille spørsmål? I serien ser vi at det nesten alltid er eleven som tar alle initiativ til å snakke om søsteren, og at når han gjør det, er det noen ganger på tross av forsøk fra læreren på å utsette/avvise samtalen. Samtidig kan det at eleven faktisk betror seg til læreren, leses som at han har tillit til henne og opplever henne som et «fristed» (fra sorgen til foreldrene).
- Hva innebærer retten til tilpasset opplæring – og hvordan kan det i praksis konkret legges til rette for at elever skal «bli på skolen»? Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har undersøkt undersøkt hvordan det har gått med overlevende fra Utøya. De har funnet at det var viktig for elever å holde kontakten med sine sosiale miljø blant jevnaldrende, selv om det var vanlig (i denne gruppen) å slite med å følge den akademiske progresjonen som var forventet. Stort sett hadde de det likevel bedre enn de som ikke opprettholdt kontakten med jevnaldrende. Den klare oppfordringen fra NKVTS er derfor å legge til rette for at de «blir på skolen» .
- Hvordan vil skolen (som helhet) ivareta både elever, foreldre og lærere i møte med a) utfordringer som terrorangrepene 22. juli, b) skolemyndighetenes føringer? Jf. skrivet fra KD som rektor viser lærer og som lærer viser til under foreldremøtet i serien. Data innhentet forholdsvis kort tid etter angrepene (2011–13) indikerte at elever ønsket mer undervisning om 22. juli enn lærere ga, og mange lærere syntes det var vanskelig både å finne tid til å ta opp 22. juli og å gjøre det.
- Hvordan forholde seg til elevers uttrykk for sorg (eller tilsvarende eksistensielle forhold) i oppgavebesvarelser? Jf. lærerens sønn som kommenterer at hun har rettet ortografiske feil i den etterlatte elvens besvarelse om «mitt yndlingssted» – der han skriver om at yndlingsstedet er alt som var før søsteren ble drept.
Les mer:
- School performance after experiencing trauma – a longitudinal study of school functioning in survivors of the Utøya shootings in 2011 (NKVTS)
- Returning to school after a terror attack – a longitudinal study of school functioning and health in terror exposed youth (NKVTS)
- Brev om tilrettelegging av skolehverdagen og eksamensgjennomføring etter 22. juli (Kunnskapsdepartmentet)
- Når terror ties i hjel (Anker og von Der Lippe)
- Tid for terror (Anker og von Der Lippe)