Minnesteder

De første minnestedene var spontane minnesteder. Offentlige samtaler om permanente minnesteder har pågått mer eller mindre sammenhengende siden regjeringen, kort tid etter 22. Juli, bestemte at det skulle opprettes to minnesteder: ett i Oslo og ett ved Utøya, på landsiden hvor det går an å se over til øya.

Kunstneren Jonas Dahlberg vant konkurransen om å utforme disse to stedene. Hans forslag «Memory Wound» innebar å dele en odde som heter Sørbråten i to. Ved å skjære et kutt i landskapet ville Dahlberg vise at 22. juli laget et sår i den norske nasjonen som aldri blir borte. Mange likte forslaget. Mange var også uenige, spesielt naboene ved Utøya. Naboene bidro i redningsarbeidet, og opplevde ikke å bli godt involvert i avgjørelser knyttet til minnestedet ved Utøya. For å unngå rettssak, trakk derfor regjeringen forslaget om å oppføre Memory Wound. Dette medførte kontraktsbrudd  med kunstneren.

Våren 2020 ble det vedtatt å etablere et minnested ved Utøyakaia. Det var der både ungdommene og terroristen dro over til øya med ferga M/S Thorbjørn og det var der overlevende som svømte fra Utøya ble reddet i land. Det er også der ungdom i dag drar fra, når de skal til Utøya. Dette minnestedet er nå under arbeid (se nedenfor) og skal være klart til 10-års markeringen i 2021.

Minnestedet i Oslo skal plasseres i regjeringskvartalet. Det skal stå klart når det nye regjeringskvartalet er ferdig. Utformingen av et gjenoppbygget regjeringskvartal har også medført juridiske prosesser, knyttet til riving av y-blokka. Etableringen av 22. juli-senteret i regjeringskvartalet i 2015 ga både et minnested og et miljø for å ivareta og utvikle kunnskap om terrorangrepene i 2011. Det finnes permanente minnesteder på minst 56 steder i Norge. For skoler som har et minnested innenfor rekkevidde, kan det å oppsøke minnestedet – fortrinnsvis etter først å ha utforsket den lokale tilknytningen til  22. Juli – være en måte å aktualisere undervisning på: Angrepene skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya, men det rammet hele landet. I 22. juli-senterets «Min historie – personlige fortellinger om og fra 22. juli» kan inneholde intervjuer med vitner som har tilknytning til lokalsamfunnet der du underviser.

Den første tiden etter 22. juli ble det laget mange spontane minnesteder. Med spontant minnested mener vi et sted som blir til raskt og som lages og besøkes av vanlige folk. Slike steder er viktige i den første sorgfasen, men de er ikke laget for å være der for alltid. Det største og mest kjente spontane minnestedet etter 22. juli ble til utenfor domkirken i Oslo. Her ble det i dagene etter 22. juli lagt ned tusenvis av roser, og mange la også ned kort, hilsener, bamser og andre ting de hadde kjøpt eller laget. Det samme skjedde flere steder i nærheten av Utøya. Her ble det lagt ned blomster og hilsener på campingplassen, på ferjekaien og på en stein kalt «alteret» like ved. I Bergen ble den «blå steinen» på Torgalmenningen et sted for blomster og hilsener, mens det i Trondheim ble torget som ble det viktigste samlingsstedet. Blomster og hilsener ble også lagt ned på mange små og større steder over hele Norge.

Jernrosene er inspirert av rosehavet foran Oslo domkirke etter angrepene i 2011. Smeder fra hele verden har bidratt med ca 900 roser i smijern. Minnestedet har sitt eget nettsted: https://www.jernrosene.no/

Minnestedet Lysningen på Utøya er de berørtes eget minnested. Minnestedet består av en sirkel på en høyde på nordsiden av Utøya. Sirkelen har navn og alder på de som ble drept på Utøya 22.juli 2011. Minnestedet er rolig og verdig og det er lagt til et sted hvor ingen ble drept. Mange etterlatte har bidratt på dugnader under arbeidet med å lage stedet.  Minnestedet har sitt eget nettsted: www.utoya.no/minnested

Minne- og læringssenteret Hegnhuset er en bygning som omkranser og beskytter de rommene i det tidligere kafebygget på Utøya hvor 13 ungdommer ble drept. Her har en også tatt vare på rommene som mange brukte som skjulesteder under angrepet. I Hegnhuset kan du besøke åstedene og legge ned blomster og du lære om livene til de 69 som ble drept på Utøya den dagen. Du kan også besøke en tidslinje og lese tekstmeldinger som ble sendt fra ungdommene på Utøya og til foreldre, søsken og venner.

AUF trodde først at kafébygget måtte rives for at ungdommer kunne komme tilbake til Utøya. Flere etterlatte og andre mente isteden at alt måtte bevares akkurat slik det var 22. juli 2011. Dette var i flere år en vanskelig sak for veldig mange og avisene skrev mye om uenigheten. 

I 2016 greide AUF, de etterlatte og andres som hjalp til å finne en løsning. De mest berørte delene fikk stå urørt, mens andre deler av bygget ble revet. Utenpå ble det bygget et nytt bygg, Hegnhuset, som omkranser og beskytter de bevarte rommene. Veggene i Hegnhuset består av 69 indre søyler, en for hvert offer, og 495 ytre søyler, en for hver overlevende.  

Takket være en anonym gave, ble det sendt ut ble tilbud om å få et minnemonument utformet av NIco Widerberg til alle kommuner som hadde mistet noen i terrorangrepene. De fleste kommunene takket ja, og minnesmerker ble sendt ut til 53 kommuner i 2012. Et oppslag på lokalhistoriewiki er gjør rede for hvert av disse minnesmerkene (omtalen av disse “Lokale minnesmerkene” står nederst i artikkelen: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Minnesmerker_etter_22._juli-terroren

Minnestedet i Trondheim ligger i Tordenskjoldparken ved Vår Frue kirke. Det omfatter «øyer» med tekst, som blant annet er skrevet av elever ved skoler i Trondheim, i prosessen med å utforme minnestedet. Minnestedet har en egen nettside: https://www.trondheim.kommune.no/minnested-22juli/

Det nasjonale minnestedet etter terrorangrepet 22. juli 2011 skal etableres ved Utøyakaia i Hole kommune: https://www.statsbygg.no/Prosjekter-og-eiendommer/Utoyakaia/

I 2017 åpnet et midlertidig minnested i regjeringskvartalet bestående av en glassvegg med navn og alder på ofrene.  Statsbygg har en prosjektside for minnnestedet: https://www.statsbygg.no/Prosjekter-og-eiendommer/Byggeprosjekter/Regjeringskvartal-nytt/utviklingsfasen/Midlertidig-minnested-for-22-juli/