Av Unni Eikeseth, Universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning NTNU
I naturfag handler demokrati og medborgerskap om å kunne skille mellom kunnskap som er basert på vitenskap, og kunnskap som ikke er vitenskapelig basert.
Unni Eikeseth
Kompetanse i naturfag gir også grunnlag for å kunne være aktive medborgere som kan forstå og være kritisk til argumentasjon i samfunnsdebatten, for eksempel når det gjelder teknologisk utvikling.
Elevene kan:
- vurdere kilder som utgir seg for å være vitenskapelige
- bruke naturvitenskapelig og teknologisk kunnskap til å diskutere samfunnsspørsmål
22. juli viste at det var mulig for en terrorist å skaffe seg både våpen og kjemikalier for å lage en kraftig bombe uten at noen stoppet han. 22. juli-kommisjonen pekte i sin rapport (NOU 2012:14) på at det er enkelt å skaffe seg kunnskap om hvordan bomber kan tilvirkes, og at samfunnet derfor bør gjøre tiltak som kan forhindre at personer som planlegger terror eller andre kriminelle handlinger skaffer seg ingredienser som er vanlig brukt i hjemmelagde bomber. Kommisjonen mente at samfunnet må være mer årvåkent når det gjelder farlige stoffer, samt eksplosiver og kjemikalier som kan brukes til å lage bomber. I rapporten kommer det fram at forhandlere ikke hadde nok kunnskap om hva de selger, og hva kjemikaliene kan brukes til, og at eksplosiver og kjemikalier ikke alltid blir oppbevart forsvarlig. I rapporten blir det trukket fram at vanlige borgeres årvåkenhet kan være avgjørende i arbeidet for å avsløre angrep. Disse funnene peker kanskje på en manglende allmenndanning i samfunnet når det gjelder regler for oppbevaring og salg av kjemikalier.
Med utgangspunkt i 22. juli kan elever diskutere hvilke naturvitenskaplige kunnskaper og hvilke regler som trengs i et samfunn for å hindre at mennesker med onde hensikter får tilgang til farlige stoffer, biologisk materiale eller annet som kan brukes til å gjennomføre terrorangrep.
Teknologisk utvikling for masseinnsamling av digitale data, kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning gjør det mulig for stater å overvåke mennesker som har til hensikt å utføre terrorangrep. Her kan det være aktuelt å bruke nettressurser og lignende til å undersøke hva som er teknologisk mulig, hvilken teknologi dette hviler på, og diskutere hvor grensene for bruk av teknologi til overvåkning skal gå.
Her finner du ressurser til naturfag:
Bombekjemikalier og andre farlige kjemiske stoffer:
Elever skal gjennom naturfaget få kunnskap om faremerking av kjemikalier, og
hvordan kjemikalier skal oppbevares og håndteres. I fortsettelse av dette kan elever
diskutere hvilken allmenn naturvitenskapelig kunnskap og hvilke regler samfunnet
bør ha for oppbevaring og salg av kjemikalier for å unngå at farlige kjemikalier
kommer i hendene på terrorister eller mennesker med kriminelle hensikter.
Nettressurser:
• Om faremerking av kjemikalier: Miljødirektoratet har laget den interaktive
ressursen Hannas hus for læring om merking av farlige kjemikalier:
http://www.hannashus.no/
• Regulering av bombekjemikalier. På nettsidene til regjeringen, regjeringen.no,
kan man finne lovregulering for bombekjemikalier:
https://www.regjeringen.no/no/sub/eosnotatbasen/notatene/2010/juni/regulering-av-bombekjemikalier/id2433268/
• Kjemivåpenkonvensjonen setter et totalforbud mot kjemiske våpen, og skal også
bidra til at farlige stoffer ikke kommer på avveie slik at de kan brukes til å lage
kjemiske våpen: https://www.fn.no/omfn/avtaler/Nedrustning/Kjemivaapenkonvensjonen
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utgir risikoanalyser av
katastrofale hendelser som kan ramme det norske samfunnet og som vi bør være
forberedt på å møte, deriblant terrorangrep i by: https://www.dsb.no/rapporterog-evalueringer/analyser-av-krisescenarioer-2019/
Teknologisk overvåkning for bekjempelse av terror:
Teknologisk utvikling gjør det i teorien mulig å avsløre potensielle terrorister
gjennom f.eks. masseovervåkning av internett. Elever kan utforske hva slags
teknologi som benyttes til innsamling og behandling av data. De kan også diskutere
hvor grensene for en slik overvåkning skal gå.
Nettressurser:
• Teknologirådet (www.teknologiradet.no) et uavhengig, offentlig organ som gir
råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi. På nettsidene deres kan man
finne rapporter om tema som overvåkning og kunstig intelligens, deriblant
ansiktsgjenkjenning:
https://teknologiradet.no/publication/saken-forklart-kunstig-intelligens/
https://teknologiradet.no/publication/ansikts-gjenkjenning-og-personvern/
https://teknologiradet.no/slik-blir-du-overvaket-2/
• Datatilsynet (www.datatilsynet.no/) er både tilsyn og ombud, og skal føre kontroll
med personvernregelverket og medvirke til at enkeltpersoner ikke blir krenket
gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til dem. På nettsidene deres kan
man lese om f.eks. kunstig intelligens og terrorbekjempelse i lys av personvern:
https://www.datatilsynet.no/globalassets/global/dokumenter-pdfer-skjemaol/rettigheter-og-plikter/rapporter/rapport-om-ki-og-personvern.pdf
https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/politijustis/terrorbekjempelse-og-regelverksutvikling/
• På IKT-bloggen til Tekna (www.tekna.no) kan man finne videoer og
forklaringer om hva kunstig intellligens er og hvordan det kan brukes:
https://www.tekna.no/fag-og-nettverk/IKT/ikt-bloggen/forklarbar-kunstigintelligens/
• Engelskspråklige juniorleksikon som Britannica kids og Kiddle har gode
forklaringer på begreper som kunstig intelligens og overvåkning:
https://kids.britannica.com/kids/article/artificial-intelligence/390648
https://kids.kiddle.co/Artificial_intelligence
https://kids.kiddle.co/Surveillance