Å undervise om 22. juli gir en mulighet til å jobbe med noe veldig viktig. I læreplanen står det at kunnskap om 22. juli skal inngå i opplæringen for at elevene skal «delta i og vidareutvikle demokratiet og førebyggje ekstreme haldningar, ekstreme handlingar og terrorisme.» Å forebygge ekstremisme og terrorisme er en stor oppgave å pålegge elevene, og det kan være en utfordring å formulere gode og meningsfulle oppgaver som motiverer til reelt samfunnsengasjement som strekker seg utover klasserommet.
For å tenke tydelig om oppgaveformuleringer, kan spørsmålskvadranten være nyttig (presentert bl.a. hos Morten Fastvold (2011) i Supplementsbok til Kritisk tenkning: Med eksempler og øvelser. Oslo: Gyldendal akademisk).
Spørsmålskvadranten kan være et godt redskap for å formulere varierte oppgaver, eller for å formulere flere oppgaver av samme slags, men med ulik vanskegrad. Kategoriseringen kan også deles med/presenteres for elever, slik at de selv kan være med på å formulere oppgaver av ulike slag – for seg selv eller hverandre.
Spørsmålskvadranten
Fordelen med slike spørsmål er at de kan være enkle å mestre. Det kan f.eks. være at elevene får oppgitt noen kilder de skal bruke til å finne definisjoner av f.eks. «Eurabia-teorien», «høyreekstrem» eller «straffesak», eller det kan være at de skal se en film der et vitne forteller om sine opplevelser, og gjenfortelle/oppsummere det. En utfordring med oppgaver der svaret finnes i en utpekt tekst, er at det er vanskelig å formulere dem slik at de inviterer til annet enn utvalg og gjengivelse av stoff/kunnskap som allerede eksisterer.
Fordelen er at arbeidet med å undersøke materialet kan gi ny kunnskap (gitt at spørsmålet og/eller materialet er originalt). Det kan f.eks. være at elevene skal undersøke de ulike kondolanseprotokollene (lenke) og finne ut hvor mange barn under 14 år/barn og ungdom under 18 år som er sitert eller selv har formulert seg verbalspråklig i hver protokoll, eller å sammenholde konklusjonene i 22. juli-kommisjonens rapport (NOU2012:14) med tiltakene innen beredskap som det gjøres rede for på regjeringens nettsted om oppfølging etter 22. juli, for å finne ut om alle svakheter er rettet opp.
Fordelen er at de gir anledning til å tenke gjennom aktuelle, men (enda) ikke virkelige situasjoner. Fantasispørsmål er godt egnet til å fremme empati, ettersom slike oppgaver kan legge opp til at elevene – ved å spinne videre på egne erfaringer – lever seg inn i en beskrevet situasjon, for eksempel slik oppgaveforslag på NUPI sine nettsider gjør: «Hva gjør du når du ser et hatefullt innlegg med mange tallfeil på et diskusjonsnettsted?» En utfordring kan være knyttet til vurdering: hvordan vurdere elevenes svar på denne oppgaven? Spørsmålet er jo hva den enkelte gjør – ikke hva som er det etisk mest høyverdige. Skolekonteksten gjør det likevel sannsynlig at mange vil svare på oppgaven som om den spurte etter hva som er etisk rett å gjøre, men estetiske kriterier er bedre egnet i vurderingen av svar på fantasispørsmål.
Fordelen med filosofiske spørsmål er at de retter oppmerksomhet mot viktige forhold: hva som er sant – om det flerkulturelle samfunnet i Norge og hvordan vi vet hva som er sant? – og hva som er rett – f.eks. rett straff for gjerningsmannen, rett erstatning for ofrene og rett belønning for frivillige som bidro med eget liv som innsats? Også spørsmål om hva som er godt, hører til denne kategorien – er det mulig at livet blir bra igjen for de berørte? Hva vil det i så fall si? Eksemplene viser at fantasi og evne til innlevelse også er svært viktig i arbeid med filosofiske spørsmål. En utfordring med filosofiske spørsmål er at skolekonteksten kan bidra til at de besvares som om svaret finnes i en tekst (skolekonteksten). Et spørsmål som «Hva kan vi gjøre for å forhindre nye angrep?» kan tolkes filosofisk, og gi svar som drøfter rammer for og innretning av overvåkning i lys av rett til privatliv og rett til trygghet. Men spørsmålet kan også besvares politisk korrekt, men uforpliktende, ved å parafrasere regler om å ikke mobbe og å inkludere alle. I formuleringen av filosofiske spørsmål, er det derfor viktig å gjøre det klart at det som etterspørres er kritisk, filosofisk, systematisk og/eller etisk argumenterende svar.
Å forebygge ekstremisme og terrorisme er en stor oppgave å pålegge elevene, samtidig som det ikke finnes noe alternativ til å overlate denne oppgaven til stadig nye generasjoner. Det er likevel grunn til å avstå fra å gi det i lekse! Et mål å strekke seg etter, kan være å formulere oppgaver som motiverer elevene til reelt samfunnsengasjement som strekker seg utover klasserommet.