Utøya 22. juli – av Erik Poppe

Utøya 22. juli er en spillefilm som fokuserer på hendelsesforløpet på Utøya 22. juli 2011. Regissør Erik Poppe har uttalt at han ønsket å lage en film som setter ofrene og deres opplevelser i fokus. Gjennom møter og dialog med pårørende, overlevende og Den Nasjonale støttegruppen etter 22. juli besluttet han at i stedet for å bruke virkelige historier fra de som var på Utøya i filmen, ville han fortelle en fiktiv historie med fiktive personer – basert på de overlevendes historier.

Filmen er ikke spilt inn på Utøya, men på Frognøya, en annen øy i Tyrifjorden. I filmens 14 første minutter blir seerne kjent med ungdommer på sommerleir, deres engasjement og Utøya som et samlested for engasjerte ungdommer. De 72 neste minuttene av filmen, som er like lenge som angrepet faktisk varte, handler om det som skjedde da gjerningsmannen ankom øya. Filmen følger hovedpersonen Kaia (18) som leter etter lillesøsteren sin under angrepet. Gjerningsmannen vises kun i ett kort glimt i filmen. Regissøren brukte tre AUF-ere som regiassistenter under hele filmprosessen og filmet hele filmen i en eneste lang tagning. Begge deler ble gjort med mål om å gi et virkelighetsnært bilde av hvordan det var å være på Utøya. Likevel er det viktig å understreke at filmen aldri kan gi et fullstendig bilde av hvordan det var å være på Utøya 22. juli 2011, og at det er like mange oppfatninger av hvordan det var å være der, som det var folk på Utøya denne dagen.  

Filmen har blitt godt mottatt av mange. Blant annet har lederen for Den Nasjonale støttegruppen etter 22. juli uttalt at filmen er viktig fordi den er en sterk formidler av historiene til de som ble rammet av terroren. Andre har sagt at de synes det er for tidlig å lage en slik film, og andre pårørende og overlevende har sagt at de ikke ønsker å se filmen.  

Siden filmen utelukkende fokuserer på hvordan det var å være på Utøya 22. juli, er det naturlig nok mange aspekter som utelates. Filmen viser ikke bakgrunnen for den høyreekstreme terroren, og derfor kan man argumentere for at filmen først og fremst egner seg for et norsk publikum som allerede er kjent med bakteppet for terroren. Filmen viser heller ikke etterspillet etter 22. juli med rettssaken og prosessen med å ta Utøya tilbake.

Aldersgrensen for filmen er satt til 15 år 

Oppgaver til filmen

Filmstudieark