Av Annepetra Røkke Jenssen, Førstelektor Institutt for lærerutdanning NTNU
Etter 2., 4. og 7. trinn omfatter kompetansemålene i kroppsøving mål som fokuserer på samhandling og at elevene skal forstå og følge regler. Fra 4. til 10. trinn inngår det også å inkludere andre i lek og spill. I økende grad og aller tydeligst i kompetansemål etter 10. trinn, er det også et mål at elevene skal «anerkjenne ulikskap» og «inkludere alle, uavhengig av føresetnader». Disse kompetansemålene er relevante for arbeid med 22. juli og inkludering og bygging av fellesskap. Både lagspill og lek er egnede aktiviteter for å øve opp relevant kompetanse.
Konkrete tips og råd for inkludering og bygging av fellesskap i kroppsøving:
Lagspill kan fremme toleranse, inkludering og forståelse for ulikheter, dersom lærere
legger vekt på prosess og deltagelse. Gjennom de rammene (regler og organisering
læreren legger, kan elevene bli mer opptatt av veien til målet enn antall mål
scoret. Dersom gode prosesser innenfor laget (samspill, positive kommentarer, gode
pasninger, konstruktive bevegelser, imponerende mottak osv.) får større
oppmerksomhet enn eventuelle mål, vil også elevenes oppmerksomhet rettes mot
dette. Det kan også innføres regler som gir begge lag felles mål, som å få sendt ballen
flest mulig ganger over nettet (i spill som ligner badminton, tennis, volleyball og
fotballvolley).
Fordi det er vanskelig å arbeide med inkludering i store lag, bør det heller være flere
små lag (og eventuelt mindre baner). I ballspill er det optimale antall spillere for å
fremme inkludering tre; med tre spillere blir alle på laget nødt til å delta i spillet.
Lag med flere enn fem spillere krever spillere som mestrer å inkludere. Eksempel på
en regel som kan fremme inkludering, er å kreve deltagelse fra mer enn én spiller for
å score: To må sammen legge ballen på stolpen eller en form for returball (ballen
sendes i benk/vegg/plate av én spiller og fanges opp etterpå av en annen spiller på
samme lag). Se også Promoting inclusion through ballgames
https://www.coe.int/t/dg4/education/pestalozzi/Source/Documentation/TU/TU_S
PORT_Jenssen_EN.pdf
Lek kan fremme inkludering og gjøre deltagerne oppmerksomme på fordeler ved
indre mangfold – og supplerende kompetanser – innad i en gruppe. I lek er det viktig
at hver enkelt har en viss grad av selvbestemmelse over sin egen rolle – i samspill
med andre.
Åpne oppgaver gir elevene anledning til å løse en utfordring gjennom bruk av
gruppens ferdigheter og kompetanser – uten at en fastlagt prosedyre blir
fulgt.
Eksempler på åpne oppgaver som fremmer samarbeid, er hinderløyper som skal
forseres gruppevis: Da vil alle i hver gruppe ha interesse av å hjelpe hverandre med
de utfordringene løypa gir, og utfordringene kan løses på forskjellige
måter. Løypa bør kreve samhandling: Ingen kan komme gjennom uten å samarbeide
med sin gruppe, jf. gruppehinderløype i episodene med tema «Lagånd» i NRK-serien
Mesternes mester https://tv.nrk.no/serie/mesternes-mester/sesong/11 . Gode
oppgaver krever et mangfold av kompetanser, for da kan noen stråle på styrke, andre
på bevegelighet, hurtighet, tyngde, letthet eller spenst.
En måte å utnytte den enkelte gruppes mangfold av kompetanser og egenskaper på er
ved å gi dem i oppgave å tilpasse en tildelt lek/aktivitet (med regler) med
utgangspunkt i det de selv (hver enkelt) mener de er gode på. Ta utgangspunkt i en
enkel lek/aktivitet (enkel å utføre og med enkle regler). At leken/aktiviteten er enkel,
vil gi elevene stort handlingsrom når de lager sine egne, forvanskende regler. Det kan
være en hjelp for å komme på nye, egne regler at læreren gir noen eksempler. For å
illustrere nye regler kan læreren bestemme at det skal balanseres i blinde. Grupper
som lykkes godt, kan få fortelle hvordan de har løst oppgaven, og få anerkjennelse fra
andre. Så skal de finne på egne forvanskninger. Det er et mål at engasjement i
aktiviteten og opplevelse av mestring i et fellesskap (gruppen) skal fremstå som
viktigere enn å bli først ferdig.
Nonverbal kommunikasjon er viktig i de fleste sammenhenger, og kroppsøving er
egnet for å tematisere dette. En mulighet er planmessig å formidle regler for et
spill bare gjennom å spille. Mange spill har dommertegn – sett av standardiserte
bevegelser med et bestemt innhold: De inngår i et felt mellom verbal kommunikasjon
og det mylderet av uformelle bevegelser, blikk og mimikk som inngår i nonverbal
kommunikasjon. (Nonverbal kommunikasjon er også sentralt i høringsuttalelsen til
Fagfornyelsen fra Psykologisk Institutt ved Universitet i
Oslo www.arneholte.no/psykisk-helse/horingsuttalelse-om-nye-laereplaner-i-skolenfra-psykologisk-institutt-uio/).
Dans er en annen form for delvis formalisert nonverbal kommunikasjon.
Etter 10. trinn er det en mål at elever skal:
- øve på og gjennomføre danseaktivitetar frå ungdomskulturar og
andre kulturar, og saman med medelevar skape og
presentere dansekomposisjonar
Dette målet inviterer til konkret og praktisk arbeid både med nonverbal
kommunikasjon og med inkludering. Stiftelsen Fargespill www.fargespill.no/har rike
ressurser (delvis mot betaling) som støtte og inspirasjon til inkluderende arbeid med
dans og andre kulturuttrykk.
Det å kunne svømme viste seg å være livsviktig for mange 22. juli 2011. Kroppsøving
har også læringsutbytteformuleringer som dreier seg om livredning og svømming.
faller ikke naturlig inn under læringsmålforslaget i denne ressursen om å «bidra
konkret til inkludering og bygging av fellesskap», noe som ikke er til hinder for at
svømmeundervisning også gjøres til en arena for inkludering og bygging av
fellesskap. I tilknytning til svømmeundervisning er det også aktuelt å vise til
definisjonen av dybdelæring (www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/), som bl.a.
legger vekt på å bruke det man har lært «i kjente og ukjente
situasjoner», jf. oppfordringen om å veksle mellom innendørs og utendørs
svømmeopplæring i ressursen Svømmedyktig
(www.svommedyktig.no/ressurser/vanntilvenning-og-svomming/)
