Konspirasjonsteorier

Relevante kompetansemål i norsk, samfunnsfag, KRLE, naturfag og matematikk

Ressurser og råd for lærere

• Motivene – Kort tekst om motivene for terrorangrepene
• Rettsprosessene – Kort tekst om rettsprosessene. Omtalen av straffesaken mot Breivik tematiserer også motivene, konspirasjonsteoriene og ideologien hans
• Rettsprosessene: kilder – Oversikt over og presentasjon av kilder knyttet til rettsprosessene, bl.a. en oversikt over innholdet i ulike deler av dommen, nyhetsoppslag rettet mot barn om straffesaken, forsvarerens bok om arbeidet med å ivareta rettsstaten gjennom jobben som forsvarer, NRKs sendinger fra rettssaken og Kristopher Schau og Åsne Seierstads publikasjoner fra rettssaken. Oversikten omfatter lenker til de ressursene som er digitalt tilgjengelige.
• On the Viability of Conspirational Beliefs (Artikkel på Open Access-nettstedet plos.org) – Vitenskapelig artikkel om hvor lenge en konspirasjonsteori kan holdes hemmelig basert på antall mennesker involvert. En del av grafene og tabellene kan brukes i undervisning.
• Konspirasjonsteorier – 22. juli-senteret sin fordypningstekst om hva konspirasjonsteorier er, og hva konsekvensene av dem kan være.

Ressurser og kilder for elever

• Hva er en konspirasjonsteori (tenk.faktisk.no) – video med forklaring på hva konspirasjonsteorier er med blant eksempel på konspirasjonsteorier knyttet til terrorangrepet i USA 11. september 2001. Nettsiden inneholder også relevante undervisningsopplegg.
• 22. juli – NRK-serie – I episode 1 (23.40–26.40) ser vi bloggeren Mads før, under og etter en presentasjon i Nederland der han legger frem konspirasjonsteorien om Eurabia – som om det er en realitet i Europa i 2011. En fortellerstemme presenterer konspirasjonsteorien/talen. I klippet ser man også at han får papirer fra en deltager på møtet, og at han blir stoppet i tollen med en korsfarer-pyntegjenstand. Videre i episode 1 (26.40–28.12) kommer bloggeren til Aftenpostens redaksjon for å få på trykk et innlegg med innvandrerkritisk statistikk. Akkurat på 27.06 får man se bildet av kilden til statistikken (eller det som presenteres som kilden, nemlig belgisk kriminalitetsstatistikk). Men bloggeren forteller at materialet også omfatter tall for Norge, Danmark og Sverige.Fra 37.50 ser man bloggeren lete etter innlegget sitt i avisen og bli skuffet fordi det er redigert og forkortet.
• Slik avslører du løgner i sosiale medier (minstemme.no) – oppgave om ulike typer falske nyheter
• Misleading Graph (Wikipedia) – Artikkel om misledende grafer. Siden viser en del eksempler på feilrepresentasjon av statistikk som kan bli brukt til diskusjon om riktig bruk av grafiske fremstillinger av tallmateriale. På engelsk.