Av Tatjana Kielland Samoilow, Førsteamanuensis i norskdidaktikk, Institutt for lærerutdanning NTNU
I norskfaget handler demokrati og medborgerskap om å lære seg å delta i demokratiet ved å kunne gi uttrykk for tanker og meninger, å håndtere meningsbrytninger og å utvikle toleranse, forståelse og respekt.
Elevene skal
- Utvikle muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter.
- Kunne forholde seg kritisk til tekster og ytringer.
- Få innblikk i andres utfordringer og livssituasjongjennom lesing av skjønnlitteratur og sakprosa.
Som tekstfag skal norskfaget «gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklig mangfold» (Udir, 2019). Terroraksjonene den 22. juli utløste flerfoldige tekster: avisartikler, nyhetssendinger, sakprosabøker, dokumentarer, innlegg på blogger og andre sosiale medier, rettsnotater, domsavsigelser, sakkyndige rapporter, utredninger, essays, taler, minneord, sanger, dikt, romaner, spillefilmer, drama, tv-serie og hørespill, for å nevne noe.
Arbeid med tekster som ble produsert i kjølvannet av 22. juli, kan i norskfaget bidra til at elever får et mer sammensatt bilde av hendelsene den dagen, samfunnets og enkeltindividers reaksjoner og kulturens fortolkninger. Videre kan slikt konkret arbeid styrke elevers tilgangskompetanse, lære dem å gjenkjenne retoriske figurer og styrke deres evne til kritisk tilnærming til tekst generelt.
