1-4. trinn

Forskningen er derimot entydig på at det er mye å vinne på å snakke med barn om terror. Barn og ungdom utgjør en sårbar gruppe fordi de mangler kognitive ressurser og livserfaring til å gjøre hendelsen forståelig og håndterbar. Gjennom samtale med en trygg voksenperson kan barn oppleve å gå fra en negativ, skremmende følelse til en opplevelse av læring, forståelse og mening. Det er heller ikke sånn at alle barn opplever at det er skummelt å snakke om 22. juli.

Det er opp til skolen å avgjøre når det passer best å ta opp 22. juli for første gang, med utgangspunkt i hva slags erfaringer, forkunnskaper og behov den enkelte klasse har. Læreren må bruke sin profesjonelle dømmekraft og samarbeide med kollegaer, ledelse ved skolen og foresatte for å finne en vei inn som passer for sine elever. Aktuelle råd og vurderinger for lærere  kan være en støtte for å vurdere om og når 22. juli skal tematiseres, og være til hjelp i planleggingen av undervisning om 22. juli.

Tverrfaglighet i undervisningen på småtrinnet kan for eksempel gjøres gjennom å utforske og beskrive ulike reaksjoner i den første perioden etter terrorangrepet. Da kan en i musikk-faget reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet, gjennom å se på hvordan musikk ble brukt i ulike sammenhenger etter terrorangrepene. I kunst og håndverk kan elevene utforske hvordan følelser og meninger vises i kunst, gjennom for eksempel å arbeide med minnemateriale, og bruke symbolikk og farger til å uttrykke følelser og meninger i eget arbeid. De kan også undersøke visuelle virkemidler i ulike medier, som for eksempel fotografier, tegninger og gatekunst som ble laget som en reaksjon etter 22. juli. I samfunnsfag kan elever på 1.­–4. trinn lære om viktige offentlige institusjoner i Norge, som politi, helsevesen og rettsapparatet, og reflektere over hva det betyr for sikkerheten vår. De kan også samtale om menneskerettigheter, som ytringsfrihet og religionsfrihet, og barns rettigheter, som retten til omsorg og beskyttelse, og hvorfor disse rettene finnes. I KRLE kan de samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse innebærer, og hva det betyr for hvordan vi lever sammen. I norskfaget kan elevene samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre.  Det kan også være aktuelt å samtale om eventuell frykt for fremtidige terrorangrep.